Skallfasetter uten sliping eller med sliping: hva som avgjør
Skallfasetter uten sliping passer små og slitte tenner og tenner som står litt innover. Er tannen mørk eller står den fram, trengs oftest en tynn sliping.
Kvalitetssikret av tannlege Yiğit BalSkrevet i Tyrkia, av en tannlege. Klinikle er en klinikkoversikt og ikke selv en klinikk – ingen praksis betaler for å stå her, og vi utfører ikke behandling. Der en side setter Tyrkia opp mot behandling i Norge, bør du lese den med det i bakhodet.
Sist oppdatert:

Skallfasetter uten sliping, også kalt «no-prep», passer bare for tenner som tåler å bli litt større: små og slitte tenner, tenner som står litt innover, og tenner med gliper mellom seg. Står tannen fram, er den vridd eller mørk, må det vanligvis lages plass med en tynn sliping. Risikoen for tennene handler mest om hvor mye frisk emalje som må bort.
For misfargede tenner peker Mulic og medforfatterne i Tidende (2026) ut retningen: mest mulig tann skal spares, og særlig hos unge foretrekkes kompositt framfor protetisk behandling som kroner og fasetter, av hensyn til nerven og tannsubstansen.
Hva sliping gjør med tannen på lang sikt
Slipes et tynt lag av emaljen bort, merker du det gjerne bare som ising ved kulde de første ukene. Emaljen er tynnest ned mot tannkjøttet, og går slipingen dypere, ligger tannbenet bart. Det leder kulde inn mot nerven og gir skallet dårligere feste. I en studie av 672 fasetter, fulgt i opptil 15 år, sviktet skallene oftere jo mer tannben som lå bart, selv om de fleste holdt. Tar nerven skade, kan tannen trenge rotfylling, av og til mange år etterpå; skjer det under oppholdet, avgjør hvor lang tid en rotfylling tar om den blir ferdig før hjemreisen.
Skallene i Morimoto-oversikten fra 2016, som samlet 13 studier, ble fulgt i snitt ni år, og rundt ni av ti satt fortsatt da. Et helt liv er likevel lengre, og tannen under et skall som skiftes, er slipt for godt; les om skallfasetter før du bestemmer deg.
Skall uten sliping unngår dette så lenge tannen får være i fred. Riktignok glattes kantene ofte litt. Risikoen er av en annen sort: limes et skall på en tann som allerede står fram, kommer den enda lenger fram.
En fasett som tar mer emalje enn tannen har å gi, er en bjørnetjeneste. Slipes tannen hele veien rundt, er det en krone, uansett hva tilbudet kaller den; les hva ordet tyrkiatenner betyr.
To metoder side ved side
| Uten sliping | Med sliping | |
|---|---|---|
| Tannen etterpå | Litt større, emaljen urørt | Samme størrelse, et tynt lag borte for godt |
| Passer best for | Små og slitte tenner, tenner som står innover, gliper | Tenner som står fram eller er vridd |
| Mørk tann | Dekker sjelden fargen | Gir plass til et dekkende lag |
| Kanten ved tannkjøttet | Vanskeligere å gjøre glatt, samler lettere plakk | Preparert kant, lettere å gjøre tett og holde ren |
| Når skallet må skiftes | Emaljen er der fortsatt, men sjelden helt som før | Tannen trenger nytt skall eller en krone |
Forskningsgrunnlaget er tynt: Hameed og medforfatterne fant i 2025 bare fire studier med 126 pasienter, fulgt i to til ni år. Skall uten sliping klarte seg minst like godt der, noe som sier lite om tenner som ikke passer for metoden. Faller et skall av, tar du vare på det og leser fasetten har løsnet før du ringer klinikken.
Tenner der skall uten sliping passer
Skall uten sliping gir best resultat der tannen mangler noe som kan bygges på: en liten sidefortann, gliper mellom fortennene, slitte kanter eller en tann som står litt innover, der den ekstra tykkelsen retter opp profilen. En lett fargeforskjell kan også dekkes, så lenge tannen under ikke er mørk.
Flere av korrigeringene kan gjøres med kompositt, bygd opp direkte på tannen i én seanse. Porselen uten sliping gir alltid litt ekstra volum; kjennes tennene fortsatt tykke etter et par uker, gjelder rådene i når skallfasettene kjennes tykke.
Når tannen står fram eller er mørk
Hos tenner som står skrått fram eller er vridd, tenner som har mørknet etter rotfylling, og fortenner med store gamle fyllinger må det som regel lages plass. Mengden varierer fra tann til tann, og målet er å holde slipingen i emaljen.
Står tennene tydelig skjevt, kan de flyttes først, og da trengs det kanskje mindre sliping eller ingen fasetter; spør om tannregulering og usynlige skinner er vurdert. Er det bare fargen som plager deg, er bleking ofte det første tannlegen vurderer, med mindre tannen er for mørk til at det hjelper, og bleking før keramikken viser hvorfor rekkefølgen betyr noe.
I Norge betaler du selv for begge metodene når målet er et penere smil, også for senere reparasjoner, for stønad fra folketrygden gis bare ved 15 definerte tilstander, og et penere smil er ikke blant dem. Inngår fasettene i behandlingen av patologisk tap av tannsubstans ved attrisjon eller erosjon, tannutviklingsforstyrrelser eller en tannskade etter ulykke, er det tannlegen som vurderer vilkårene etter Helfos regler.
Prøvesmilet og en plan tann for tann
Et prøvesmil lagt utenpå tennene før noe lages, viser raskere enn noen tabell hvor mye plass tennene har. Ser det naturlig ut, er en plan med lite eller ingen sliping realistisk. Virker tennene tunge og framskutte i speilet, må det lages plass eller flyttes tenner først. Ta med sjekkpunktene fra prøvesmilet før fasettene lages til speilet. Bilder før og etter av andres tenner viser lite om dine, og slik leser du erfaringer og anmeldelser går gjennom hva du bør se etter på dem.
Får du et forslag om å slipe tenner i Tyrkia eller om fasetter uten sliping, kanskje bare ut fra bilder, bør du ha disse svarene skriftlig:
- Hvilke tenner får skall uten sliping, og hvilke skal slipes, tann for tann?
- Hvor mye tykkere blir tennene sett fra siden, og holder slipingen seg i emaljen?
- Hvordan blir kanten mot tannkjøttet, og hvordan holdes den ren?
- Hvilket materiale brukes, og kan en tannlege i Norge reparere et skall som flises?
- Hva skjer med planen hvis prøvesmilet viser at det må slipes mer?
En plan som kaller seg «uten sliping», men som innebærer sliping på halvparten av tennene, har mistet sin største fordel, muligheten til å angre, selv om navnet er det samme.
Risiko, skade og veien tilbake
Hva er risikoen ved skallfasetter?
De vanligste problemene er avskalling, sprekker og skall som løsner, og mange skall må repareres eller skiftes etter en del år. En slipt tann kan bli følsom, nerven kan ta skade, og en utstikkende kant kan gi betennelse i tannkjøttet. Dyp sliping og kraftig tanngnissing øker risikoen.
Ødelegger skallfasetter tennene?
Sjelden, så lenge emaljen er urørt. Det som endrer tannen for godt, er nemlig slipingen: er tannen slipt, må den være dekket så lenge den står. Å file ned tenner til stubber hører til helkroner, og kriteriene for når en tannkrone er aktuell handler om hvor mye av tannen som er skadet. Får du helkroner foreslått under navnet fasetter, bør du be om en forklaring.
Kan du gå tilbake etter fasetter uten sliping?
Delvis. Er emaljen urørt, finnes det en tann å gå tilbake til, men skallet er limt på etset emalje og må som regel slipes bort, så overflaten blir sjelden helt som før. Kompositt er enklere å fjerne enn porselen. Er mer enn kantene slipt, trenger tannen en ny restaurering.
Kilder
- Helsedirektoratet – Rundskriv til folketrygdloven §§ 5-6, 5-6 a og 5-25 (2026)
- Mulic A., Stenhagen K.R., Staxrud F. – Minimalt invasiv estetisk behandling av misfargede tenner, Den norske tannlegeforenings Tidende (2026)
- Morimoto S. mfl. – Main Clinical Outcomes of Feldspathic Porcelain and Glass-Ceramic Laminate Veneers, Int J Prosthodont (2016)
- Etienne mfl. – Survival of Ceramic Veneers, J Esthet Restor Dent (2025)
- Hameed mfl. – Clinical Outcomes of No-prep Veneers and Conventional Veneers, J Contemp Dent Pract (2025)
Denne siden er generell informasjon, ikke medisinsk råd. Resultatet varierer fra person til person, og om en behandling passer for deg kan først avgjøres etter klinisk undersøkelse og røntgen hos en autorisert tannlege.
Les også
Fortell oss hva du trenger
Tre felt, ikke mer. Du får svar fra en tannlege i Tyrkia – ingen salgssamtale, og du trenger ikke sende e-post eller bilder.