Etter strålebehandling mot hode og hals

Underkjeven er mer utsatt enn overkjeven

Forskjellen mellom de to kjevene er tydelig nok til at den bør nevnes.

Underkjeven er tettere, har færre tilførselsveier for blod og tåler et tap av blodforsyning dårligere. Overkjeven har rikere blodtilførsel fra flere kanter. Derfor er det som regel underkjeven som står sentralt i vurderingen, og derfor kan svaret bli forskjellig for to tenner i samme munn.

Feltet spiller inn på samme måte. Stråling gitt mot den ene siden av halsen treffer ikke nødvendigvis den andre siden av kjeven. Det er ikke diagnosen alene som avgjør, men hvor strålen faktisk gikk.

Dosen mot akkurat din kjeve er nøkkelopplysningen

Her ligger forskjellen mellom en vurdering og en gjetning, og den er et dokument.

Sykehuset som ga strålebehandlingen, har en plan som viser hvilke områder som fikk hvilken dose. Den planen, sammen med epikrisen fra forløpet, er det en kjevekirurg trenger for å vurdere om en tann kan trekkes, om et implantat er aktuelt, og hvilke forholdsregler som eventuelt gjelder. Uten den er alt som sies om risikoen din generelt snakk.

Be om utskrift fra avdelingen som behandlet deg, og be om den på engelsk hvis den skal leses et annet sted. Dette er ikke formalisme: det er selve grunnlaget, og det tar tid å få tak i, så begynn før du har bestemt deg for noe.

Munntørrheten som ble igjen

For mange er den varige konsekvensen ikke benvevet, men spyttet.

Spyttkjertlene i feltet kan bli varig skadet, og mindre spytt betyr mindre av kroppens eget forsvar mot karies. Kombinasjonen tørr munn og et normalt kosthold gir hull i et tempo mange ikke har opplevd før, gjerne langs tannhalsene og nede ved tannkjøttkanten der det er vanskelig å se og vanskelig å fylle.

Det praktiske svaret er tettere kontroller, sterkere fluorprodukter etter tannlegens anvisning, og et bevisst forhold til hvor ofte du får i deg noe søtt eller surt gjennom dagen. Små ting hjelper også i det daglige: hyppige slurker vann, sukkerfrie produkter som setter spyttet i gang, og fuktende midler til natten. De erstatter ikke spytt, men de gjør døgnet mer utholdelig og demper gnissingen fra en protese mot tørr slimhinne. Har du kroner eller broer fra før, blir kanten deres et utsatt sted, og renholdet der krever egne redskaper – det er samlet i daglig renhold av kroner, broer og implantater.

Noen får i tillegg nedsatt gapeevne fordi tyggemusklene lå i feltet. Det har en praktisk side: klarer du ikke å åpne munnen nok, blir enkelte behandlinger vanskelige å gjennomføre uansett hvor gjerne du vil.

Beslutningen ligger hos kjevekirurgen

Dette er punktet der sporene skiller seg fra vanlig tannbehandling.

Vurderingen av om en tann kan trekkes i et bestrålt område, og hvordan det i så fall gjøres, hører hjemme hos oral kirurgi eller kjevekirurgisk avdeling på sykehus, i dialog med onkologen som kjenner forløpet ditt. Fastlegen eller tannlegen din henviser. Enkelte tiltak som vurderes i denne sammenhengen, finnes bare i sykehus, og nytten av dem er omdiskutert i fagmiljøene – nettopp derfor er det ikke en avgjørelse som kan tas i en behandlingsstol i et annet land.

Implantater er ikke utelukket etter strålebehandling, og de settes inn i utvalgte tilfeller. Men det er planlagt kirurgi i et sykehusløp, ikke et punkt på en prisliste. Hvordan et vanlig implantatforløp ser ut til sammenligning, står i tannimplantat: slik foregår det, steg for steg.

Folketrygden har egne punkter for denne gruppen

Her er det noe konkret å hente, og det er verdt å undersøke før du ser utover Norge.

Stønadsordningen hos Helfo bygger på en liste med bestemte tilstander, og flere av dem er direkte relevante her: punktet om svulster i munnhulen, tilgrensende vev eller i hoderegionen for øvrig, punktet om infeksjonsforebyggende tannbehandling ved særlige medisinske tilstander, og punktet om dokumentert munntørrhet som har gitt karies. Tannbehandling som er en følge av svulsten eller av behandlingen mot den, kan gi rett til stønad. Merk ordet dokumentert: munntørrheten må være påvist og journalført av tannlegen din, og det som teller er journalen som er ført underveis. Be derfor om at den registreres alt fra første kontroll etter kreftbehandlingen. Ventes det til hullene er der, mangler nettopp den historikken som skal vise sammenhengen.

Det er tannlegen som vurderer om du faller inn under et punkt, fører det på regningen og gjør opp med Helfo. Du søker ikke selv. Spør derfor direkte, og be om å få vite hvilket punkt som eventuelt brukes. Hele listen og hvordan den fungerer, står i hva Helfo faktisk dekker hos tannlegen.

Én begrensning følger med: stønaden gjelder behandling innenfor systemet her hjemme. Behandling i Tyrkia faller utenfor, fordi landet ligger utenfor EØS, og hva det innebærer er gjennomgått i Tyrkia er utenfor EØS – hva det betyr. Går du utenom, går du samtidig fra en rettighet du har.

Derfor passer dette dårlig i en behandlingsuke

Legg forutsetningene ved siden av hverandre, så ser du hvorfor.

En behandlingsuke bygger på at grunnlaget er avklart på forhånd, at inngrepene kan gjøres tett, og at tilhelingen er forutsigbar. I denne saken er grunnlaget et dosekart fra et sykehus, inngrepene må planlegges av en kirurg som har lest det, og tilhelingen er nettopp det som ikke er forutsigbar. Skulle et område ikke lege, skjer det uker eller måneder senere, hjemme i Norge, og da er det her det må håndteres.

Det siste er hovedpoenget for alle som vurderer behandling utenlands, og det gjelder med ekstra tyngde her. Hvem som tar imot deg hjemme hvis noe svikter, er beskrevet i hvem behandler deg hjemme hvis noe svikter.

Papirene du ber om, og i hvilken rekkefølge

Rekkefølgen er hele forskjellen mellom en sak som går og en sak som stopper.

1. Be om epikrise og stråleplan fra avdelingen som behandlet deg. Dette tar lengst tid, og derfor står det først.
2. Bestill en undersøkelse med røntgen hos en tannlege i Norge, og ta papirene med dit.
3. Be om henvisning til kjevekirurg dersom noe kirurgisk er aktuelt.
4. Vent på den vurderingen. Først når den foreligger, har du et grunnlag å ta med videre, til hvem det måtte være.

Den som skal svare på om noe lar seg gjøre i munnen din, trenger altså tre ting: hva som ble behandlet, hvor strålen gikk, og hvordan det ser ut i dag. Kommer et ja før alle tre ligger på bordet, er det ikke et svar. Det er et tilbud.